og spørsmålene er litt færre, takket være alle de som har tatt kontakt med meg gjennom FB-gruppa for ALS. Har snakket og chatet med både personer som selv har sykdommen og pårørende. Tross den alvorlige diagnosen er det veldig godt å vite at det fins flere der ute som er i samme sitasjon, selv om jeg aller mest skulle ønske at ingen av oss måtte oppleve dette.

Men ellers går det fremover, nå som diagnosen er stilt. Det jobbes med å få hjelpeapparat på plass og ikke minst hjelpemidler som kan gjøre hverdagen enklere. Mamma har nå fått en maskin som hun skal skrive og kommunisere med oss på – så vi skal se at hun blir en «dataekspert» på sine eldre dager 🙂 Hun fikk iPad i 80-års gave og, så nå er det bare å hjelpe henne å trene på å bruke denne.

Hun vil veldig gjerne hjem fra sykehuset snart og det håper jeg vi får til – så nå er det bare å se fremover og gjøre det beste ut av den situasjonen som er.

Jeg har også verdens beste arbeidsgiver som lar meg legge opp dagene selv, alt fra hjemmekontor, permisjon osv for å få vært mest mulig på besøk – det betyr utrolig mye i en sånn tid. Det er forresten veldig godt å ha en jobb å gå til i en sånn situasjon – godt å koble av med rett og slett – for jeg har jo forstått at det kan bli mange tøffe dager fremover. Men dette skal gå!